Høstfisket er i gang – Vesterålen

Nok en uke er over her i Vesterålen. Temperaturen har falt ganske heftig de siste ukene, og bladene på trærne har blitt oransje. Grusveien inn mot campen er dekket av oransje blader, og man kan kjenne at den kalde høstluften har inntatt Nord Norge for fullt. Og som de lokale fiskerne ofte har sagt, så begynner Flundrene å gå inn på grunt vann når de første bladene faller av trærne. Uka som har vært har vært krevende både fiskemessig og værmessig. Det har blåst ganske heftig fra Nordøst store deler av tiden, og det har gjort selve fiskingen vanskelig. Men heldigvis er ikke Nordøsten så farlig her på Syd og Vestsiden. Det blir faktisk nokså mye le av vinden, selvom bølgene vridde om fra Nord og skapte tøffe forhold uavhengig av de nordøstlige vindene. Men vi har kjempet på hvert eneste minutt…

I Guidebåten denne uken har vi hatt besøk av Max, Einar og Kris fra Stockholm. Dette var deres aller første fiskereise til Nord Norge, og de visste vel ikke helt hva de skulle forvente. I båt 6 hadde vi besøk av Hadi & co fra Vestkysten i Sverige som har vært i Nord Norge flere ganger og fisket mye før. Selvom forholdene var tøffe disse dagene, så fikk vi fisket alle dagene. I Guidebåten ble de første dagene brukt til å sikte seg inn på Torsken, og Grunntoppene på Vestsiden leverte fine Mattorsker i den fine størrelsen. 3-7 kilo. Hadi og gjengen satset på Flundre første dagen, og kom ganske raskt i kontakt med en av de store madammene som bor utenfor campen. Etter 35 minutters neglebitende kamp, så løsnet det dessverre, men Hadi kunne bekrefte at dette var et monster som ikke ville opp. Fisken hadde rast avgårde 100 meter før den hadde stoppet, og de kjørte etter fisken i flere omganger. Men som sagt, denne fisken vant denne gangen. De kommende dagene ble gjengen i Guidebåten bra sugne på gi disse flate gigantene en sjans. Alex styrte Guidebåten på Fredag, og dro til et område som har levert bra med fisk seneste tiden. Og det tok ikke lang tid før Kris kunne kroke og lande dagens første flundre straks under mått. Barrieren var i hvert fall brutt, og gjengen ”taggade” til, og etter noen timer senere skulle det smelle til igjen.

I en smalere sandrenne på rundt 35 meter skulle det skje igjen. Alex kunne tydelig se to streker komme opp fra bunnen, og i det han sier til gjengen at noe skjer under båten, står både Einar og Kris med hvert sitt bøyde spø. Etter litt om og men, så kunne Alex sikre to fine flundrer som dessverre ikke holdt måttet for å kunne beholde. Men dagens mål var et faktum, og det var 3 glade karer i båten. Litt lengre bort lå båt 6 og hadde et fint torskefiske med noen innslag av større sei opp mot 10 kilo. Under både lørdagen og søndagen var det tøft vær. Vi kriget oss ut vestover begge dagene, men fisken ville virkelig ikke hugge. I Guidebåten brukte vi timene på å gnikke etter flundrene, og vi hadde flere fine kontakter disse dagene, men det ble rett og slett stolpe ut. Gjengen i Guidebåten dro allerede på mandags morgen, da de hadde hatt en trivelig og fin Weekend-tur her i Vesterålen. Så tusen takk for noen fine dager her, med mye latter og fine fotballkvelder!

Under Mandagen var det kun båt 6 igjen på Campen, og været tillot dessverre ikke noe annet enn å ligge rett utenfor havnen denne dagen, Så Hadi og gjengen tok en kjapp tur ut i fjorden for å kjenne på det, men innså nokså kjapt at det var litt vel tøffe forhold. Heldigvis skulle værgudene være med oss igjen på tirsdagen, og Yr lovte 2-3 sekundmeter, og sol faktisk! Så vi planla inn for en lengre tur… Jeg og Alex tok Guidebåten, og dro med oss båt 6 for en lengre tur sørover til en av vakre tidevannsstrømmene vi har her. Halvveis på vei, stopper vi for å plukke litt agnfisk som vi kunne servere til flundrene der. Men på første topp var agnfisken spredd sporadisk rundt, og under kunne man se noen større ekkoer som svømte rundt. Og da jeg slapp ned hekla første gangen, og kroket en småsei, tok det ca 1 sekund før seien ble tatt, og opp kommer det en helt tygd sei opp i båten. Jeg slipper ned igjen, og nå var det plutselig noe større som hadde valgt å ta hekla. Det løsner, og hugger på igjen. Og sånn fortsetter det helt til jeg kunne øyne noe som jagde hekla frem og tilbake. Og kun et pr meter under båten hugger en flott 7 kilos torsk! Det var virkelig kult å se torsken jage aktivt, og plutselig sto samtlige i begge båtene med spøbøy og fine torsker i enden! Torsken var nesten ”plagsom” da vi forsøkte å få tak i seien. Vi fikk røsket med oss noen fine Seier og torsker på kun noen minutter. Hadi og de andre valgte å bli igjen en stund til da torskefisket var så bra, og de lykkes bra med fisket og fikk flere fine torsk opp mot 12 kilo. Jeg og Alex kjørte i forveien og la vår første drift…

Vi la vårt første drift på et sandplatå på rundt 18 meter, og senkte ned seiene våre. Spinnstengene ble rigget, og vi begynte å kaste. Jeg følger nøye med på ekkoloddet, og ser noe som stiger opp etter kun få minutters fiske. Det skjer ingenting på noen av stengene, men det er tydelig at noe jager rundt under båten. Noen intensive sekunder med nititting på ekkoloddet senere, så tikker det plutselig i snella. Jeg tar ut spøet og kjenner etter. Ingenting. Jeg skal sjekke agnfisken om den i det hele tatt var blitt rørt, og da dunker det til. Bremsen blir stilt ned, og fisken begynner å dra med seg tackelet nedover. Nå tenker jeg at det er på tide å sveive inn sirkelkroken, og i et sekund er det blytungt, etterfølgt av et kraftig headshake, så blir det slakt. Etter noen gloser som ikke egner seg her, så sveiver jeg opp agnfisken og ser at sirkelkroken har vikt seg inn i seien, og umuliggjorde et kroking. Vel vel, det var action her i hvert fall, og fortsatte å fiske. Det skjedde pent lite, helt til Alex denger ut jiggen sin på 13 meters djup og kroker en fisk! Først trodde vi det bare var en liten torsk, helt til fisken bestemte seg for å snu og gå i helt motsatt retning. Da skjønte vi hva som var på gang, og etter noen morsomme utras kunne vi sikre en flott matifsk på 92 cm! Nå fikk vi troen igjen, og fisket på. Vi hadde flere fisker som kom opp og kikket, men de var helt enkelt ikke på hugget. Vi oppsøkte mer strøm i håp om at det ville trigge flundrene til hugg – og det gjorde det! På et 15 meter grunt sandflak kommer det opp en større fisk på ekkoloddet og dunker til i seien min. Men det tikker ikke ut noen line. Vi følger med på ekkoloddet og ser at fisken holder på linje med agnet. Plutselig bøyer stanga seg, og jeg tenker at det er dags å sveive inn sirkelkroken. Men nok en gang til min egen frustrasjon, så skjer det ingenting når jeg sveiver til. Fisken hadde spyttet ut agnet, og svømt videre… Og dette var gjentakende hele dagen. Vi hadde mange fisk som var oppe og nafset i agnene, men de gikk ikke ”all inn” for det. På et punkt kjørt vi veldig nære land for å se om vi kunne se noe flundre. Og i første driftet på 8 meters djup drøyde det ikke lenge før en 120-130 cm fisk kom opp og tok halve seien. Og da kunne vi se med egne øyne at flundrene ikke var helt på hugget denne dagen. For denne spyttet også ut agnfisken før man i det hele tatt rakk å reagere. Vi fortsatte fisket, og det kom opp flere fine markeringer, men historien forble den samme. En veldig fin og stille dag som endte opp med å bli ganske så frustrerende. Men sånn er fiske, for dette kunne vært en helt vanvittig dag om alle disse fiskene hadde vært helt på hugget. Noe som er helt sikkert, er at vi kommer til å prøve dette området så fort været tillater det. For min favorittid har endelig kommet. Når flundrene er helt inne på grunnene, og man kan se de..

Til tross for at det var en frustrerende dag der vi nok burde hatt flere fine fisker landet, så var det en utrolig opplevelse å få se flundrene jage på grunnene, og ha så mange kontaketr etter noen sege dager i forkant. Høsten er her, og jeg tror det bare kommer til å bli bedre nå. Dessverre ser ikke været lovende ut de første dagene av denne nye uken, men i helgen skal vinden droppe ned ganske kraftig. Så vi krysser fingrene for at det skal bli godvær, så vi kan komme oss ut…

Tight Lines // Jørgen & Alexander