Langtur og godvær i Vesterålen!

Nok en uke er over i Vesterålen, og selvom været har vært upåklagelig store deler av uken, har fisket vært nokså vanskelig. Gjengen ankom sent på onsdags kveld, og værmeldinga viste allerede at torsdagen skulle bli en magisk dag. Under infomøtet var det allerede stemning for å dra ut på vår fantastiske langtur utenfor Vesterålen. Så vi planla utifra dette, og bestemte at kl 6 på morgenen, så skulle vi kjøre ut i samlet tropp ut mot V-berget…

Morgenen var helt nydelig. Solen sto på, og det var ikke et eneste vindpust. Alle gjestene var superigra for denne langturen, og de aller fleste hadde vært her før og visste hva langturen hadde å by på. Bølgene lå flatt, og det eneste som var igjen av rufseværet var litt halvstore dønninger som man kunne surfe fint på hele veien ut. Vel fremme var det vanlige følelsen av at alt kunne skje. Og som vanlig var seien fulltallig, og vi startet med å kroke på 2 reelle torsker ganske så umiddelbart inne i seistimen. Robert fra Tyskland landet dagens første fisk, og som førstegangsreisende, sto smilet fra side til side da vi kunne løfte inn en grov torsk på rundt 15 kilo. Vi fortsatte å fiske rundt stimen, men det skjedde pent lite. Vi dro derfor med oss flere av båtene bort til langekanten for litt Action, og det drøyde ikke lenge før vi traff kanten. Og i det vi traff kanten, så sto samtlige 4 stenger rett ned. Og etter noen heftige kamper og latter fra gutta i båten, så kunne vi lande hele 3 langer som sniffet på 20 kilosgrensen! En helt vanvittig start på denne plassen, men vi gjorde kun et drift til her, for vi ville ikke ta mer lange. Svenskene i båt 2 meldte samtidig som vårt 4-hugg på lange, at de nettopp hadde mistet en stor flundre rett ved båten! Jeg fikk se filmen på land, og gjetter fort at denne var et sted rundt 180-190 cm.. Det var veldig kjipt at den vant denne kampen, men tror nok opplevelsen for Stefan er det som står høyest i minne! Etter at vi flyttet oss fra langekanten satset vi med store agn etter både torsk og flundre. Det drøyde ikke lenge før vi kontakt med store torskene, og landet flere flotte fisker mellom 12 og 20 kilo. Selvom vi ønsket oss dronningen fra dypet, var det jammen meg ikke enkelt å få henne til hugg, og det uteble med flundrene. Stockholmerne i båt 5 smacket til med dagens største torsk på 28 kilo! Og selvom det hele virket noe tregere enn hva det var tidligere, så kom det opp mange fine fangster av både torsk og lange! Man kan ikke klage når både vær og fisk klaffer…

På dag 2 dro Guidebåten med flere båter ut på vestsiden. Dagens mål var litt blandfiske, og visse båter la alle kortene sine på flundren. Flundrene var virkelig ikke i støtet, og etter 4 timer med nøting i Guidebåten, var det dags for å prøve litt på Ueren som er tallrik langs hele djupkanten som strekker seg fra eidsfjorden og nordover. Ueren var som vanlig i støtet, og det ble fine fangster av Uer med den typiske gjennomsnittsstørrelsen på rundt 1-3 kilo. Båt 2 som hadde mistet den store kveita dagen innen, dro til med ikke bare 1, men 2 (!) flotte flundrer på rundt 110-115 cm. Derav begge to ble tatt på 100-150 meters dyp… Et dyp man vanligvis ikke bruker mye energi på etter de flate. Båt 6 lå ikke langt unna, og de kunne fortelle at de hadde en 140-150 cm fisk som fulgte en av seiene de hadde kroket på helt opp til båten… Så det var helt tydelig at det skjedde noe på dypet. Under Uerfisket i Guidebåten så Alex hvordan den ene stanga bøye seg rett loddrett ned under oppsveiv. Det begynte å ruse ned mot 200 meter igjen, men dessverre løsnet det etter 20-30 meter med utras. Og opp kommer det en uer. En uer som er totalt skrapet opp over hodet. Og man kan jo tenke seg til hva som har skjedd her…

Under Lørdagen skulle det være et lite vindu med finvær tidlig på morgenen, så jeg tok med meg gjengen i Guidebåten ut kl 6 på morgenen for å gi det nok en forsøk på flundran. Det var en nydelig lørdagsmorgen, med vindstille og overskyet vær. I dag var det bra med strøm også, så det hele kjentes hett. Vi la opp noen flotte drifter i områder vi har hatt veldig bra fiske før, men det ville seg absloutt ikke. Flundrene var bare på å nafsa såvidt på våre beten. Jeg kunne se at det var flere fisk som kom opp for å kikke på greiene våre. Men det forble uten videre resultat. Og det var segt for samtlige andre båtlag, men båt 6 klarte å lure opp en mindre flundre etter en stund. Da vi kom til lunsjtider dro vinden på, som lovet av yr. Vi kalte derfor inn båtene, og skulle fortsette fisket lengre inn i fjorden. Jeg hadde et sted som jeg ville teste på hjemveien, og kjørte til rett i ytterkanten av Jørnfjorden. Her går det en fin sandrenne med flere fine hyller rundt om. Vi la derfor en drift på denne plassen, men vinden gjorde det ikke enkelt. Driften gikk sent. Men vi drev oppover kanten og kom til en flott hylle. Jeg ser meg bakover for å sjekke at ikke neste vindkast fanger båten sidelengs. Når jeg titter tilbake i baugen, henger tyske Frank over relingen på båten. Jeg tenker umiddelbart at det er bunnapp. Men stangtuppen beveger seg, og det er en fisk som har tatt makrellen til Frank! Jeg springer frem og skrur på knarren og hører at det ruser ut. Endelig tenkte jeg. Etter utraset var det tungt, og Frank begynte pumpinga . Det tok ikke så lang tide før jeg kunne skimte en flott flundre som satt perfekt kroket med sirkeklkrok bryte overflaten. Jeg sikrer fisken, og jubelen kan endelig bli sluppet løs. Frank på sin første havfiskereise, med sin aller første flundre på 101 cm! Det var en helt perfekt avslutning på en tøffere dag..

Da søndagen kom hadde yr meldt ordentlig møkkavær. Med sterke vinder fra vest var vi alle veldig begrenset. Det gikk ikke å gå ut fra Jørnfjorden, og det ble heller ikke mange timene kombinert på alle båtene heller. Det regnet og var surt, og da værmeldingen om dagene etterpå lovte finvær, valgte mange å ta en kort sving ut for å lufte seg. Foruten noen fine matkoljer, ble det ikke fisket så innmari mye.

I Guidebåten valgte vi å teste ut et område lengre syd, og dro med oss båt 5 og 6. Flundrefisket hadde vært segt vest om campen de foregående dagene. Derfor ville vi prøve andre områder, uten at dette ga spesielt med resultat heller. Området har levert tidligere i år, men det var ikke mer enn et pr støt og noen stigninger etter noen timer med fiske. Vi flyttet oss derfor ganske straks, og ga torsken et forsøk i stedet. Heldigvis var disse i støtet i dag, og det ble noen fine torsker på grunt vann, med en flott toppfisk på ca 15 kilo! Litt lenger nord for oss lå båt 2 som virkelig hadde knekt koden fisket denne uken. Inne i en grunn sandbukt smacket det til igjen for Stefan, som hadde mistet en gigantfisk på langturen. Og etter en intens fight, kunne de sikre en flott flundre på 140 cm som senere fikk friheten sin tilbake. I øvrige båter ble det tatt en del pen torsk opp mot 12-13 kilo også.

Siste dag av uken skulle det igjen bli bra vær. Alex tok med seg guidebåten ut på vestsiden for litt blandet fiske. De ga flundren flere timer, og denne gangen skulle de komme i kontakt med en bra fisk som dessverre spyttet ut betesfisken etter å holdt den en god stund. Gjengen ble selvfølgelig gira etter dette, men det kom ikke flere kontakter, og det begynte nesten å bli frustrerende. Derfor la Alex seg på en grunntopp, der de hadde kjmepekul action på gruntjagende torsk! Selvom det ikke var de største individene som klipte betene, så var det hjertelig velkommen etter noen tregere timer med nøting. Svenskene i båt 3 kom over et kjempestim med kolje på 50-60 meter, og fikk flere fine eksemplarer som luktet på 3 kilosgrensen. Da dagen nærmet seg slutten, bestemte svenskene i båt 5 og 6 å legge seg i nærområdet for å gi flundran et siste forsøk. Da det tikket inn mot de siste minuttene av dagen, skulle det endelig skje! Kun minutter før de skulle gi seg, dro det til noe sjukt i makrellen til Johan. Han gav fisken litt tid, og smacket til! Fast fisk, og kampen var i gang. Fisken startet med et brutalt utras, men gav seg nokså snilt etter noen minutter med stanging. Oppsveivingen kunne starte, og nede i djupet kunne Magnus spotte flundren til Johan, og kunne deretter sikre en flott 152 cm flundre til Johan! Stort grattis, og hvilken avslutning på oppholdet… Kompisbåten nr 5 lå like ved og hadde flere kontakter. Da det begynte å nærme seg slutten for de også, hugg det til hos Marcus. Hugget var brutalt, men det skjedde ikke stort etter det. Det var som å kjøre en søppelpose. Bare dødvekt. Og ikke helt overraskende etter en såpass tam fight, kommer det opp en Marulk ved båten! En utrolig uvanlig fisk som valgte å klippe jiggen rett før siste fiskeminutt! Utrolig kult, og i land kunne vi veie den til litt over 6 kilo. Noe som ble en utrolig kul avslutning på uka her i Vesterålen..

Nå lader vi opp til en ny uke med full camp og nye fiskepass! Vi vil også takke alle som har vært på campen den siste uken for en utrolig trivelig uke. Været lover godt, selvom jeg tror at langturen får vente til helgen, så skal vi nok komme oss ut til de gode plassene nærmere campen de første dagene. Så hold dere oppdatert på hjemmesiden eller Facebook for neste rapport!

Tight Lines // Jørgen Zwilgmeyer og Alexander Brøther

S