Oppdatering fra Vesterålen!
Det er en liten stund siden sist rapport her fra Vesterålen, men det har vært fullt kjør med fiske, og vi har heller ikke hatt det beste været de siste ukene.. Men de seneste 2 ukene har i det minste levert noen flotte fangster likevel. Forrige uke vil jeg anse som en av de tøffere ukene jeg har hatt som guide her på Vesterålen. Været var ordentlig dårlig de aller fleste dager, med mye vind fra sydvest. Tar man en titt på kartet her, så skjønner man at dette er den verste vinden for oss å komme ut i. Det var en uke der vi virkelig måtte kjempe for å komme oss, og når vi vel gjorde det; Så fikk vi bra med fisk!
Forrige uke var som sagt en tøff uke. Men vi gjorde virkelig alt vi kunne for å maksimere mulighetene, og vi dro stadig vekk til flere plasser som hadde levert bra med fisk. Det ble fine fangster under disse dagene, og vi i Guidebåten hadde et veldig bra fiske på storseien blant annet, flere av dagene! Under storseien sto også de større torskene, og vi hadde flere respektable torsker på 10+ i båten. I løpet av disse dagene var det også visse dager vi var tvunget til å ligge å fiske i nærområdet. Gutta i båt 1 gjorde et vellykket forsøk på kveita på en av disse dagene, der de gikk inn veldig grunt for å lete opp dronningen i dypet. Janne dro det lengste strådet denne dagen, og smacket i en ordentlig fin fisk helt inne på 11 meters dyp! Det var visst en helt sinnsyk fight, og etter flere brutale rusninger kunne han sikre seg sin første kveite for livet! Og det var ikke akkurat en liten fisk heller… For landet og sikret, kunne de måle denne flotte fisken til 155 cm! Stort grattis Janne! Det er uten tvil heftig når det soter til på så grunt vann… Samme Dag hadde flere andre båter også klart å lure hver sin matkveite. Båt 3 fikk en pen fisk på 116 cm samme dag, så det var faktisk action i samtlige båter tross det dårlige været.
Tirsdag forrige uke var siste fiskedag for uken. I Guidebåten var svenskene rett så fornøyde med fisket som hadde vært, og vi bestemte oss for å kjøre fullt ut på Kveita. Sammen med skåningene i båt 5, traff vi på et aldri så lite race med kveite! Det begynte med at Krister dro dagens første straks under minstemål, etterfulgt av Hasse sin i samme størrelse. Vi fortsatte driften ut på en brattere kant i enden av denne renna, og da skulle det virkelig smacke til for Hasse. På 50 meters dyp hadde noe tatt seien til Hasse, og det skrek til i snella bak i båten. Hasse hadde nå en heftig kamp foran seg, og det holdt ikke med en rusning ned til bunnen igjen… 3. gangen fisken kom opp, så kunne jeg sikre Hasse et nytt pb! Ombord i båten kunne vi måle fisken til hele 129 cm, og Hasse var virkelig overlykkelig! For en start… Og i samme øyeblikk hadde skåningene fått flere fisk rundt 90 cm på samme område! Vi flyttet oss litt lenger nordover for å teste en ny plass. Christer hadde enda ikke fått noen kveite, og han håpte virkelig på å få sin aller første kveite på denne turen. Og da skjer det. Det hugger til hos Christer, og han kan endelig sikre sin første kveite på 88 cm! Det ble virkelig en fantastisk avslutning på en tøffere uke med drittvær. Takk til alle tålmodige gjester denne uken for å ha holdt i! Det var en veldig trivelig uke!
Men denne uka skulle været endelig bli noe bedre, og campen fylltes på med nye og giras gjester! Vår tidligere kollega Marcus har også tatt turen opp for å guide i en uke, og han var mildt sagt gira på å komme seg på havet igjen.. Selvom første dagen var veldig tøff, så skulle de kommende dagene være veldig fine. På lørdag fulgte jeg med våre tyske gjester ut på litt torskfiske lenger ut. Vinden hadde endelig lagt seg, og vi kunne bevege oss ut av fjorden for første gang på lenge. Dagen startet veldig fint, der vi fant torsken umiddelbart på en av de mange toppene der ute. Her fikk vi et kneppe fine mattorsker, med en flott toppfisk på ca 12 kilo! Etter å ha hatt et lite race døde det av nokså fort, og vi var tvunget til å lete videre.. Vi fant masser av fisk, men det var virkelig en dødperiode, for flere av båtene. Vi fortsatte og lete i noen timer uten særlig resultat, forutom en strøtorsk på ca 10 kilo. Men, til slutt løsnet det for oss. Jeg gikk helt tom for ideer, og var nokså frustrert over at ingenting fungerte. Så jeg la meg på en grunntopp på ca 11 meter. Her har vi fått bra med Bleka tidligere, og jeg visste at det kunne stå noen ok torsk deri blant. Men at det skulle være så smokkfullt som det var, det hadde jeg ingen aning om. For så fort vi kom på toppen, så var det trippelhugg. Opp med noen fine mattorsker på 5-6 kilo, og ned igjen; smack. Trippelhugg igjen. Endelig hadde det løsna, og vi hadde et helt sinnsykt race den neste timen, der vi til slutt var tvunget til å slutte å fiske. Det var action konstant, og vi fikk faktisk noen fine toppfisker på 11-17 meters dyp helt opp mot 13-14 kilo! Marcus og Guidebåten hadde også hatt et fint fiske tidligere på dagen, og de bestemt seg for å legge noen timer på kveita. Her landet de en fisk straks under minstemål, og hadde flere kontakter! Thomas i Guidebåten mistet også en langt større fisk etter noen minutters kamp, dessverre…
På søndag så det endellig ut til at vi skulle få et vindu til å dra ut på langturen her i Vesterålen… Bølgene hadde roet seg betraktelig, og vinden hadde løyet helt. Men, det skulle nemlig blåse opp på søndag kveld, så her måtte vi planlegge. Derfor satte vi kursen ut mot langturen allerede kl 6 på morgenen. Det var en helt nydelig morgen, og allerede 7.30 på morgenen, var vi på plass. Vi stoppet på den første toppen, og her var det som vanlig helt tjukt med småsei! Og vi kunne allerede se at torsken jagde, og det drøyde ikke lenge før Phillip dro på dagens først 10+ torsk. Hollenderne i båt 1 og 6 traff på et helt sinnsykt race denne dagen også. Jeg må faktisk si at dette er noe av det sykere jeg har sett, for de mengdene store torsker de dro denne dagen, har jeg aldri vært vitne til. Det var i klasse med skreifiske. Hollenderne hadde en litt annen taktikk på fisket, og fisket med veldig mye mindre jigger enn oss. Så når vi hadde tregt fiske der ute, dro de 15+ torsker på løpende bånd, der de aller fleste fikk svømme pent tilbake. På den berømte langeplassen vår, så skulle det igjen være bra action. Anders dro på med en veldig fin lange nesten med en gang på hele 22 kilo! Og han sønn, Phillip, kunne ikke være dårligere. For i dette trippelhugget, skulle vi lande en fisk på ca 15 kilo, en 22 kilos og Phillip med sin 23 kilos lange! Det var et helt sjukt race, og vi var nødt til å avbryte fisket der da vi hadde fått nok lange for dagen.. Men her kunne vi fått helt grasiøse mengder med fisk. Dagen fortsatte på, og hollenderne havnet midt i et vilt seirace, med flere fisker rundt 10-15 kilo, mens vi dro en del pene torsker rundt 10 kilo mot slutten. Vi testet flere plasser der ute, men traff ikke helt på det samme racet som hollenderne… Marcus og Guidebåten kom ut til denne plassen litt senere på morgenen, og prikket helt rett på torskefiske med en gang! Kalle dro på en ordentlig drømmetorsk som de veide til hele 28 kilo!!! Og videre utover fikk de flere torsker i 15-18 kilosklassen. Jeg kan trygt si at mengden torsk over 20 kilo der ute er helt ut av en annen verden. Hollenderne kan med god samvittighet si at de har fått bra mange fisker i den klassen.. Selvom vi hadde det noe segere denne dagen med torsken, så kan man ikke klage over lange på 22 og 23 kilo! Klokka 14 var det tid for å vende tilbake til campen. Alle hadde fått mye og stor fisk der ute, og glisene kunne nesten høres helt inn til land.. Endelig kunne vi komme ut til kanskje norges heftigste fiskeplass.. Nok en helt fantastisk langtur i Vesterålen!
Det er fortsatt et par fiskedager igjen her, men været har blitt verre over natten. Det blåser i skrivende stund opp til 12-13 sekundmeter nordvest, og båtene er tvunget til å fiske rett så nære campen. Men da denne rapporten publiseres på tirsdag, har vinden (som det ser ut) droppet kraftig ned, og muliggjør fisket lenger ut igjen. Kanskje blir det enda en langtur om været er bra nok?
Tight lines // Jørgen Zwilgmeyer & Marcus Eriksson
