Storkveiter og helt strålende vær i Vesterålen!
Det er vanskelig å oppsummere denne uka helt til det fulle, men jeg skal prøve å beherske skrivingen noe. Det har nemlig skjedd så fryktelig mye denne fiskeuka, og vi har virkelig hatt flaks med været som har vært. Så og si hver eneste dag har vi kunnet velge og vrake langturer, og temperaturen kan man heller ikke klage på. Selvom været startet litt i det våteste laget forrige uke, så var gjengen som ankom campen mer enn gira på å komme ut. Torsdag morgen lovet en del regn, og 7-8 ms. Denne uka hadde jeg og Håkon dobbelguiding hver dag, så Håkon kjørte Guidebåten, og jeg kjørte gjengen i båt 6. Vi banket oss ut i litt bølger og tenkte å fiske et område som har levert bra med fisk i det siste. Men fremme på plass var det faktisk nokså sterilt. Vi kjørte rundt i lag og forsøkte å finne fisken, men det var kun storseien som viste seg. Ikke helt det vi var ute etter, men gutta fikk litt stangbøy likevel. Etter noen timer med leting, bestemte vi oss for å lete i et område litt lenger syd, og her var det fisk! Det var ikke de største torskene som befant seg her, men fisk fikk vi! Vi kjørte litt videre på et grunnere flak, og Tobias slengte ned et mete med sei. Tobias hadde valgt ut denne litt større seien til Kveita, og det tok jammen meg ikke mange minuttene før de hylte til i snella! På 18 meters dyp smalt det til, og Tobias skriker ut ”FLUNDRA”. Jeg gjør klart kveitekrok, men fisken ville ikke opp helt enda. Et par ganger opp og ned til bunnen ble det før jeg kunne sikre Tobias sin første flundre for turen. Denne skjønnheten målte vi til 118 cm! Hvilken start på turen. Vi fortsatte fisket vårt, men det var nokså utrivelige forhold, så vi kalte det en dag etter en kortere tur, og ladet heller opp for morgendagens langtur.
På Fredag skulle det virkelig bli et helt magisk vær. Vinden hadde lagt seg totalt, solen tittet frem og gradestokken viste 20 plussgrader. Dette skulle bli en helt vanvittig flott dag. Kl 9 kjørte vi 3 båter ut mot vår langtur 35 distans ut i havet. Selve kjøreturen ut var bare helt fantastisk i seg selv. Lange myke dønninger og null vind. Etter en god time var vi alle på plass på første fiskespot. Her var seien fulltallig, og torsken kunne man se jage fritt i mellomvannet. Vi fikk ned greiene, og det tok ikke lang tid før de første torskene var ombord. Det var snakk om 10-15 kilostorsk rett så ofte, og noen pene seier i 7-8 kilos klassen. Da vi var fornøyde med dette fisket, flyttet vi oss til langekanten. Her drøyde det virkelig ikke lenge før jeg kroket i første lange på ca 15 kilo. Etter det var det nokså stille. Vi fikk noen slengtorsk i overkant av 10 kilo, men vi flyttet oss tilbake til markøren der jeg kroket den første langen, og da smacker det til for Peter med en gang! Vi merket at den kraftige rullingen og stangingen ikke kunne være noe annet enn lange. Ikke helt feil, kommer Peters første storlange opp på ca 20 kilo! Vi driftet videre, og Peter skulle igjen kroke en storfisk! Denne gangen en kjempetorsk i 20 kilosklassen! Men samtidig som Peter får på den her, så står Krister i baugen med en kraftig stangbøy! Nå var vi veldig usikre på hva dette var, for vi har ved flere tilfeller mistet store langer som har kuttet 1,2 mm mono rett av. Men stangtuppen sto helt stille. Det skjedde virkelig ikke mye. Det var bare enormt tungt. Heller visste vi ikke hvor godt denne fisken var kroket, og tok det veldig forsiktig. Etter å ha pumpet i 15 minutter nærmer det seg, og jeg øyner et stort flak under båten. Jeg rekker ikke engang å anslå størrelsen før den dykker ned til 85 meters djup igjen. Men dette var uten tvil Kristers drømmefisk. Kampen fortsatte, og nå var det virkelig seigt. i 30 minutter var det 5 meter opp, 5 meter ned. Til slutt gir fisken etter, og Krister kan begynne den seige kampen opp.
Det var knallvarmt, og svetten rant. Krister kjempet som en helt og vant meter for meter. Vi var virkelig spente på hvor stor denne var, og etter 1 time med kamp, så kunne jeg sikre Krister største kveite noensinne! Lykkerusen var til å ta og føle på, og etter sikring av fisken, kan vi måle denne illsinte madammen til 174 cm! Litt av en kamp på 80-90 meters djup.. Etter noen bilder, setter vi tilbake denne vakre fisken og ser henne svømme ned til dypet igjen… Hvordan denne dagen skulle fortsette spilte ikke så mye rolle lenger. Det var en lyrisk stemning i båten. Selvom Krister gjerne skulle ha fått en pen lange, så var nok denne kveita noen hakk over. Hos øvrige båter var det også et vanvittig fiske. Håkon og gjengen i båt 6 fikk flere fine langer mellom 15-20 kilo, og grove torsker i 20+ klassen. Gutta i båt 5 hadde også et knallfiske, og dro dagens største torsk på hele 27 kilo! At vi også hadde et ellevilt møte med spekkhuggere på slutten av dagen toppet virkelig denne langturen. Strålende sol, vindstille, store fisker og lekne spekkhuggere er oppskriften for en ellevill opplevelse!
Lørdagen skulle vise seg å bli en helt nydelig dag også. På fredags kveld fikk vi ytterligere 2 båter med et stort gjeng fra Umeå-traktene som kom på familietur. Været tillot enda en langtur, og denne gjengen utnyttet seg av det. Havet lå flatt, og gårsdagens fiske gjorde gjengen bra gira på å komme seg ut. Selv dro jeg ut med gjengen i båt 6 for å forsøke å få litt mattorsk og kveite. Håkon dro enda litt lenger nord på målretta kveitefiske, og lykkes bra med det! Det ble 3 stykk kveiter i 80-100 cm-klassen. Selv hadde vi ganske seigt fiske. Vi testet flere ulike plasser, men det var lite som skjedde. Ute på en grunntopp var det fullt med småsei, men dessverre sto det ikke noe særlig med torsk der. Men Matthias hadde noe som smakte på seien hans, og det begynte å tikke ut line. Han kroker fisken, og vi konstantere med hoderistingene og rusningene at dette var kveite. Etter noen minutters kamp løsner dessverre fisken. Men det gav oss i hvert fall håp! Vi fisket på videre uten særlig hell. Inn i den siste timen la jeg en drift i et område hvor vi har fått flere fine innen, og ikke helt feil sto det en stor fisk der denne gangen også… På slutten av driften dro det til i stanga ti Tobias, og han trodde nærmest han hadde bunnen. Jeg måtte dobbeltsjekke at det var fisk, og kjente kjente de gode gyngene i stanga. Nå var det storfisk! Den holdt bunnen i et par minutt til Tobias satte hardt press på den. Dette var en veldig snill fisk som kun tok 10 minutt å få opp. Med hardt press kan man få de fort opp. Vi øyner den store fisken under båten, og vi kan lande en helt vanvittig fisk på 177 cm etter kun noen minutter med kamp! Lykken var løs, og Tobias hoppet uti med denne drømmefisken! Dessverre hadde jeg knipset kneppet for mange bilder innen, og gikk tom for minne. Det ble heldigvis et ok bilde av Tobias med fisken i vannet. Minnet er det viktigste… Grattis med en fantastisk PB-kveite Tobias!
Dagen etter var det også helt strålende være som dagene innen. Jeg kjørte Guidebåten nordover og skulle teste litt nye plasser. Vi stoppet opp på en grunntopp for å fiske småsei, men på 10-15 meters djup sto det nemlig grov torsk under seien. Lennart var kjapp med å kaste ut pilken, og rakk så vidt å rykke en gang før første 10 kilostorsken satt! Dette fisket fortsatte lenge, og det er ekstremt morro med stor torsk på grunt vann. Det blir virkelig en helt annen fisk. Etter å ha fisket oss fornøyde på dette la vi en kveitedrift, og etter kun et par minutt skriker det til i snella til Peter, og vi kunne lande en pen matkveite på 92 cm. Vi fortsatte å teste nye spots ut hele dagen uten særlig hell. Heldigvis fant vi flere grunntopper som holdt fine torsker og stor lyr som vi kunne underholde oss med. I øvrige båter kom det opp noen store torsker rundt 15 kilo, og i båt 1 og 2, fikk de noen flotte storsei opp til 14 kilo! Kan også nevne at de tok et par kveitedrifter på slutten, og fikk en flott matkveite straks over meteren! Håkon tok også et kveldspass med gutta i båt 5 for å lære de litt mer om kveitefisket. De hadde flere kontakter, men på sluttampen, skulle det endelig bli fast fisk for Magnus, og han kunne lande sin livs første kveite på rundt 100 cm!
På Mandag skulle jeg og Tobias ut på en ekspedisjon litt lenger nord for å teste ytterligere nye spots. Vi valgte et veldig spennende grunnflak, men det ble kun noen enkelte kontakter på dette stedet. Litt lenger syd ligger Håkon og Guidebåten. De har et fint torskefiske på grunt vann til å starte med. Men I første kveitedriften for dagen hugger det til for Peter nok en gang, og han kan få opp dagens første kveite på 107 cm! De flytter seg lenger syd utover dagen, og fisker av en grunntopp som bruker å holde en god blanding av fisk. Midt i seistimen slepper Håkon ned en agnet sei, og det smeller med en gang! Håkon hadde kroket en illsint 120cm kveite som bøy på en herlig fight! Selv så hadde vi det ganske segt, og mistet et par ok kveiter. Men vi skulle teste dagens siste plass da det endelig rykker til i stanga. Vi merket med en gang at det var kveite på gang. På 50 meters vann kunne jeg sakte begynne å pumpe opp fisken, men den ville ned igjen. Jeg gir over stanga til Tobias og han får fighte resten. Det ble en pen matkveite på 102 cm, endelig! Men da vi kom tilbake i land, kunne båt 5 fortelle om et ellevilt fiske på kveite. De hadde landet flere fisker mellom 85 og 110 cm, der dagens største endte opp på 135 cm! Endelig hadde det sprukket for denne gjengen, og glisene gikk fra øre til øre da vi pratet med dem på brygga…
Så var det siste dagen. Uka hadde allerede levert over forventningene, og Lennart og Krister sto over dagens fiske i Guidebåten. Da var det opp til meg og Peter å fikse enda en storkveite. Etter å ha sett fighten og fisken til Krister noen dager tidligere, var Peter bra sugen på å dra en stor en selv. Vi startet bra med en kveite rett under minstemål som såklart fikk gå tilbake. Da vi flytter oss enda litt lenger nord, tar det ikke mange minuttene før det smasker til igjen. Denne gangen en kveite på 82 cm. Vi tar noen drifter til i samme område, og har flere soleklare kontakter, men ingen fast fisk. I samme område ligger båt 1 og 2, og de får opp en flott kveite på 115 cm! Det var kun et par timer igjen av fisket, og vi flyttet oss enda en bit nordover og legger en drift i en fin renne. Men her var tjukt med mellomsei, og vi kjente at dette føltes uhett, og flyttet oss videre inn på et flak. Det skjedde veldig lite, men det var helt greit. Fisket hadde vært helt sinnsykt hele uka, så vi var fornøyde uansett. Men da man minst venter det, skjer det. Det knykker til rolig i stanga mi, og det tikker line sakte ut. Jeg strammer opp, og det tar helt stopp. Deretter gir jeg stanga over til Peter, og etterfulgt av en brutal rusning, innser vi at dette ikke var noen liten fisk. Det blåste litt mer, og fisken ville andre veien. Så vi fikk kjøre etter. Fisken trykte langs bunnen og var veldig tung og løfte. Men med hardt press, får Peter vendt hodet opp, og han kan begynne å pumpe opp. Det gikk veldig smidig for seg, og vi kan øyne fisken for første gang, og det sto helt stille for oss i noen sekunder før hun vendte hodet og satte fart ned mot dypet igjen. Dette var en stor fisk! Så var det tilbake på scratch. Den tunge pumpinga. Det går radig for seg, og fisken kommer opp igjen. Denne gangen får jeg ikke riktig satt kveitekroken, og kveita sier ifra. 100 meter rett ut! Nå fikk jeg virkelig kjøre etter og Peter fikk holde seg fast! Så var det på den igjen. Alle gode ting er 3, og det gjaldt også denne gangen. På 3. forsøk kunne jeg endelig sikre drømmefisken til Peter, som vi da målte til hele 190 cm!! Det var nesten uvirkelig at det skjedde. Jubelen var løs. Drømmefisken satt virkelig inn i den siste timen på uka… For en avslutning! Det hele ble feiret med en kald øl på brygga og et nokså kjølig PB-bad for Peter. Gratulere så mye Peter, denne fortjente du!
Med andre ord, så har det vært en helt vanvittig bra uke her i Vesterålen. Utallige personbeste har blitt slått. Været har vært på topp, og fisket har vært helt outstanding. Vi vil gjerne takke alle våre gjester denne uka for en utrolig trivelig uke med mange store fisker! Det har vært en uke som virkelig aldri blir glemt… Nå jobbes det for fullt på campen for å ta i mot de nye gjestene som kommer i kveld. Dessverre pga Covid, så vil denne uka bli noe amputert. Men vi skal ut å fiske likevel! Været ser noe tøffere ut i helga, men vi krysser fingrene for at det gode været kan fortsette i noen dager til.
Tight lines // Jørgen Zwilgmeyer & Håkon Nilsen
