Innleder uken med 180 cm+ og langtur i Havøysund!
Værmessig kunne ikke denne uka ha startet mer perfekt! Det så utroliog lovende ut når gjestene ankom campen på torsdags kveld, og vi planerte langtur allerede under infomøtet, og alle båter var sugne på å stikke veg på fredags morgen. Det skulle vise seg å levere mengder med fisk…
Vinden hadde lagt seg totalt, og 12 taggade båtar gav seg i veg ved 9-tiden på fredags morgen. Det skulle ikke ta lange tiden før det begynte å bryte ut i Radioen om landede fisker. Douglas kjørte Tobias og gjenget i båt 7, og hadde en riktig bra innledning med 3 stykken fine metersfisker kun noen få minutt inn i fiskepasset. Det var vel egentlig en gjenganger hos de fleste båtene. Båt 2 kom tilbake til campen ganske så tidlig. Dom hadde landade 6 stykken riktig fine matfisker, derav noen av dom fikk svømme tilbake igjen. I Guidebåten skulle dom også ha et knallfint fiske, med en fin topp på 135 cm. Marc fra Holland lykkedes å lande denne pene fisken, og Hugo fikk lande en flott matfisk senere på 117 cm. Lars i Guidebåten hadde vært i en bedre fisk som bare stakk i veg, men etter en bra rusning og fight, så klyv den bare av.. Men det var et riktigt race, og det kom opp flere fisk opp mot 140 cm. Fisket just nu er helt on fire, og det kunne virkelig ikke blitt en bedre start på veckan. Båt 10 som aldri har fisket flundre førut, hadde sitt livs fiske på långturen. Helt nye innen flundrefisket, så skulle det smatra i flere flundrer, og det ble mange fine opp til 125 cm! Riktig kul.
Selv var jeg på land denne dagen, og forholdene var upåklagelige. Og hva gjør man når man har en dag ledig i kveitens rike? Jo, klart man drar ut og fisker. Jeg tok reservebåten og dro ut en liten sving kun noen distans utenfor campen. Flundre var jo dagens mål, men jeg var nok ikke helt forberedt på hva som skulle skje når jeg var alene i båten. Strømmen hadde precis vendt, og det ble bra med fart i vannet. Så jeg la opp driften på relativt grunt vann (22 meter) og driftet oppover. Selv tenkte jeg vel at det ikke skulle hugge med en gang. Min døde kilossei ble innhalert og rullen bare skrek når jeg satt og pratet i telefonen. Det var ingen tvil om det han hadde tatt betesfisken hårdt, og kunne sette cirkelkroken direkt. Det var TUNGT! Jeg hadde ikke riktig tenkte i gjennom planen med dette, og sto der med en monsterflundre på andre enden av spøet, mens jeg forsøkte å koble fast kveitekroken i relingen. Det gikk greit det, men tapte litt presset på fisken, og den ruste i veg over 80 meter… Men nå starta jo fighten på ordentlig, og det var riktig tyngd i den. Jeg fikk øye på fisken etter første rusningen, og forsto at dette var en flundre av det riktigt store kaliberet. Da den fikk øye på båten, var det samme vende ned igjen. Et pumpande til, og den kom mot båten. Jeg fikk nesten frikoble rullen og sette fra spøet i holderen, for så ta tak i tafsen og forsøke å lande den. Men da jeg skulle løfte hodet opp, gjorde den kun et knykk med halen og var på veg ned igjen. Halveis opp på forsøk nr 3, gikk den ned igjen. 4. gang skulle jeg få en ny sjanse på å lande den, og gjorde samme proesdyre. Denne gangen fikk jeg satt krok, men ikke dratt i gjennom. Den gikk såklart vild ved båtkanten og slengte rundt på hodet. Det jeg hadde helt glemt, var at headsetet mitt hang på utsiden av jakken. Kabelen til min telefon klarte jo selvfølgelig å hekte seg i kveiterepet, og min iPhone fløg rett uti vatnet. Det brydde meg ganske lite der og da, og flundran roet seg ned etter et tag, og jeg fikk dratt igjennom kveitekroken og fikk sikret den pent…
Det var helt magisk. For en vakker fisk. Tailrepet satte jeg rundt halen, og fikk pent spent opp fisken langs med båten. Jeg fikk målt denne syke fisken til 188 cm, og det helt selv.. Totalt slutt, forsøkte jeg å ta noen bilder med jobbetelefonen, men det var svårt med bløte fingre og noe høy puls. Da jeg skulle ta et bilde, skrek det til bak meg. Jeg hadde glemt av mitt jiggspø som sto ute, og man kan jo tro at det hugg på dette også! Med en 188 cm flundre ved båtkanten, hugg det like greit på det andre spøet. Det var ”tur” at dette ikke var en fisk av samme kaliber, for da hadde jeg vært total slutt. Det var enda en respektabel fisk på 120 cm som jeg lykkedes å håndlande. Så jeg sto der med to flundrer ved båten, helt alene. Det er desidert den sykeste opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv, det er bare synd jeg ikke fikk noen ordentlige bilder av fisken, men opplevelsen sitter fast i minnet… Dette var kun 10 minutt inn i første driften, og jeg kjørte rett og slett hjem etter det ”dobbelhugget”.
På lørdag viste prognosene bedre være på morningen, og de fleste båtene siktet seg inn på torskfisket. Vinden skulle ta seg opp i løpet av dagen, og derfor kjørte vi et intensivt pass morningen ute på torskfeltene. Det var et riktig heftig fiske etter torsk, da det var mengder med småsei og torsken jagde under dom. Det var ikke de vanvittige mengdene med torsk, men sizen var upåklagelig. De aller fleste lå på rundt 5-10 kilo, og var helt fulle med småsei. Jiggene fisket veldig effektivt i seistimen, og Hugo gikk av med toppfisken i Guidebåten på rundt 12-13 kilo. I båt fikk dom også en kjempefin torsk på 136 cm og 19 kilo! En grand en.
Andreas kjørte svenskene i båt 11, og hadde med seg båt 12 på en flundresatsning relativt nære campen. I båt 12 skulle de faktisk kroke i 2 bedre flundrer, og fikk landet begge to på 130 cm. Senere ble det et par finere matfisk fordelt på de 2 båtene, og fisket virker stekhett for øyeblikket. Jeg har også hørt litt fra folk ute på havet nu at det er kommet opp noen flere flundrer, så det blir spennende å se hva som dukker opp!
Resten av uken ser helt magisk ut, det er kun i dag at vinden trykker på i rundt 10 sekundmeter. Men det er ikke så farlig når det er sol og 12 grader her oppe. Men Mandag-Onsdag ser helt magiks ut, og vi planerer redan långturer og djupvannsfiske. Det er bare å følge med på neste nyhet!
Tight lines // Jørgen, Douglas og Andreas