Flundrefeber i Havøysund

Etter at våre nye fiskesugne gjester ankom torsdag kveld, reiste vi tidlig ut på Fredags morgenen da værmeldingene viste 2 sekundmeter og overskya. 4 av våre båter gikk ut for å teste lykken på hälleflundrefiske, og de resterende båtene gikk ut på dypkantene for litt mixfiske. Det skulle vise seg å bli en ellevill dag for flere..

Jeg kjørte engelskmennene i båt 11 på fredags morgenen, og Douglas hadde dratt i forveien med nordmennene i Guidebåten, pluss båt 2 og 14. Vi satte kursen sørover for å jakte flundre på grunt vann. Tidligere har vi hatt et riktig galet mengdfiske på plassen, og denne dagen var heller inget unntak. For når vi ankom, tok det ca 2 minutter før første flundre ble landet. Med Westins ”Sandy Andy” 62 gram, kom det fisk på fisk i båt 11, dog var ikke størrelsen helt den vi hadde håpet på. Etter å ha sluppet tilbake opp et x-antall flyndrer på 60-90 cm, skulle det hugge skikkelig til i greiene Dave sitt spø. Etter en heftig rusning, klyv den dessverre av, og man kunne se at hele betesfisken hadde blitt innhalert.

Nordmennene i Guidebåten hadde også et villt mengdfiske, og fikk opp noen flundrer som var opp i mot meteren. Det var helt hinsides mye fisk, og man mistet dessverre like mye fisk som man klarte å kroke. Svenskene i båt 2 kjørte derimot enda lengre inn i selve viken og testet gruntvannsfisket på ordentlig. Og på 10 meter skulle det smacke på en kjempefin flundre på 127 cm! Båt 2 og 14 hadde også gått seg ”lei” av de mindre flundrene denne dagen…

Senere på dagen bestemte jeg og Douglas oss for å kjøre enda lengre og teste en annen vik der det vanligvis står litt større fisk. Vi kjører sammen helt inn i viken og starter å drifte ut av viken, helt inne på 10 meter! Men det begynte ikke å hende noen ting før vi kom ut på 15 meterskurven, før det skulle rykke til betesfisken til Geoff. Geoff hadde ikke fått flundre denne dagen, og det kjentes ekstra bra da vi fikk i land en perfekt matfisk på 95 cm. Vi skulle egentlig legge om igjen driftet, men Phil hadde fortsatt i sin betesfisk da vi holdt på å ta foto av flundren. Ute på 25 meter hugg det til igjen, og samtidig kikket jeg bort på Guidebåten og så at det skrek fra en rulle der med. Etter litt om og men, kom den til syne, og Phil fikk sin flyndre opp i båten. 90 cm målte den, og gleden var stor.

Men fortsatt i samme driften, da vi holdt på å ta litt bilder, kom vi ut på 55 meter. Igjen var planen å kjøre inn igjen i viken, men Dave fortsatte å sleppe ut line fra sitt spø. I øyeblikket vi var ferdige med å ta litt bilder og gratulere med fangsten, sto Dave sitt spø i total vinkel. STRIKE!! Han hadde satt fra seg spøet i spøholderen da det hugg ordentlig til. Tok tak i spøet og gjorde et hardt mothugg, da det skulle bli totalt tverrstopp. Vi skjønte umiddelbart at dette var en helt annen fisk. Dette var STORT. Det gikk bare sakte nedover, og Dave måtte bare holde fast. Nede på 70 meter fikk han løftet opp hodet på fisken, og begynte pumpingen. Det var blytungt. Men etter kun 10 minutt og en rusning, kom det til syne. En STOR flundre. Heldigvis for en utslitt Dave, lykkedes vi å sikre fisken på første forsøk og jubelen var løs. En herlig flundre på 165 cm, og vi avsluttet like greit dagen med å se skjønnheten svømme tilbake.

På lørdag skulle været igjen vise seg å være fint, selvom det var litt bråkete sjø etter nattens vindkast på morningen. Vinden skulle droppe ned til 0 sekundmeter på ettermiddagen, og de aller fleste bega seg ut på sei og torskfiske. I Guidebåten hadde vi det litt vanskelig med å finne storseien vi var ute etter. Det var mye sei på rundt 4-6 kilo, men ingen av de større eksemplarene skulle komme før senere på dagen. Men selv under de litt større seiene skulle det stå brukbare torsker på 8-10 kilo som vi lykkedes å få opp. Vi fikk også inn en melding på radioen at Tommi fra båt 3 hadde fått en flundre på 82 cm under seifisket, noe som er ganske spesielt ute på 120 meters dyp. Vi måtte virkelig lete opp fisken i går, da strømmen var oppe på 1,5 knop og det var vanskelig å lokalisere de riktig store mengdene.

De aller fleste båtene flyttet på seg og fant fine mattorsker på forskjellige steder. Men i Guidebåten gav vi ikke helt opp på storseien. Vi lette og lette, helt til vi var ute på en 80 meters topp der det var store røde linjer på ekkolodet. Vi slapp ned pilkene og det skulle smelle direkt på Arnfinn sitt spø. En pen sei på 8 kilo! Ikke lenge etter rykket det til i Gørans spø, og denne så ut til å være noe større. Opp fra dypet synet vi en kjempeflott sei på rundt 10-11 kilo! Det ble dagens største, med noen flere eksemplarer på rundt 7-8 kilo, samt fine mattorsker på 4-6 kilo.

I dag blåser det på litt mer, og det peaker på 10 meter per sekund. Alle båter er ute og kriger i håp om å få noe større, og det skal bli spennende å se hva nærområdet kan levere i dag. Resten av uken ser ok ut, og vi satser på flere fine fangster her i Havøysund. Stay tuned!

 

Tight lines// Jørgen Zwilgmeyer, Douglas Dahlberg