Sightfiske på grunt vann i Vesterålen!

Man kan vel ”lugnt” si at høstfisket har satt i gang for fullt her i Vesterålen. Temperaturen har endelig droppet ned under 10 grader, og det merkes at flundrene har tatt seg inn på det grunnere vannet. Det har vært lite gjester på campen seneste tiden, men Alex har hatt besøk av sine kompiser i noen dager. Jeg og Alex har også skvist inn noen fiskepass, og vi har helt enkelt hatt noen helt utrolige opplevelser de siste dagene. De største fiskene har uteblitt, men hva gjør vel det når man ser disse kraftpluggene løfte seg fra bunnen og gå opp for å ta betet?

I begynnelsen av forrige uke hadde vi besøk av en gjeng fra Sverige i Guidebåten. Været var ekstremt tøft de dagene, og vi var faktisk innblåst hele helgen. Men selvom vi var innblåst, så rigget vi opp flere stenger og kjørte rundt halvøya her i bil og letet etter havsøring. Uten at det gav noen spesielle fangster så sent på året, så var det godt å få viftet litt med stengene. Vi benyttet også disse dagene til å se oss rundt, og ta med svenskene på en sightseeing-runde rundt området. Og selvom det ikke var dette som var hovedmålet, var det veldig hyggelig å dra innom det lokale loppemarkedet, og se de vakre strendene og fjellene på yttersiden av Vesterålen. Heldigvis skulle været endre seg siste dagen, og det ble langt bedre enn forventet. Alex dro med seg gjengen ut på tirsdag morgen, og selvom det virket tøft på morgenen, så snudde været fort, og det la seg som et speil utover fjorden. Med endrede godværsforhold, satte Guidebåten snuten ut mot noen av torskegrunnene sørover. Havet hadde lagt seg helt, og torsken var tilstede etter stormen! Svenskene dro fine torsker opp mot 10 kilo – noe som var velfortjent etter noen dager med landligge. Med så fint vær, gav det også mulighet for å dra til noen av tidevannsstrømmene som fylles opp med flundre nå på høsten. Så etter endt torskefiske, styrte Alex båten ned dit. De timet fisket med tidevannet, og det drøyde ikke mer enn noen minutter før første kontakten var et faktum. Inne på 8 meters djup kunne de spotte en 130-140 cm fisk som helt klart viset interesse for betene. Og når fisken åpnet munnen og innhalerte agnet, var det etterfulgt av en skrikende rulle. Det gikk så fort, og fisken satte full fart oppstrøms, og båten drev 2,5 knop andre veien. Alex holdt for harde livet, og skulle gi spøet videre til Evald. Men etter 40-50 meter med utras, hopper fisken bare av. Det var skuffende at fisken forsvant, men alle fikk en helt utrolig opplevelse når de så hele prosessen i det klare kalde vannet. Bare noen strakser senere så står Evald og spinnfisker med en mindre jigg. På oppsveiv merker han at noen nafser, men han holder hodet kaldt og sveiver forsiktig opp. Og da han øyner jiggen, ser han også en større skygge som følger opp hele veien til overflaten. Fisken står helt stille i strømmen og kikker på jiggen, og glir sakte ned igjen mot bunnen… Denne var ikke like stor som forrige fisk, men fortsatt en heftig opplevelse. Timene går, og det er flere fisk som løfter seg fra bunnen, men de tar ikke.. Og mår strømmen dør av, så kjenner de fleste seg fornøyde for dagen, og bestemmer seg for å ta seg tilbake til campen og pakke ned sakene. Selvom det var stolpe ut med flundrene, så gav det virkelig mersmak for gubbene å se hvordan disse fiskene jager. Det ble avslutningen for denne gruppen, og vi vil takke for en veldig trivelig uke! Vi sees igjen 🙂

På onsdagen var det kun jeg og Alex på campen, og været var alldeles nydelig. Det var rett og slett en gylden sjanse for oss til å ta oss en tur privat, så det gjorde vi. Solen stekte på, og havet var helt flatt. Med Dire Straits på full guffe, satte vi kursen mot en tidevannstrøm på en helt vanvittig fin høstmorgen. Vel fremme på plass, var det helt upåklagelige forhold. Strømen var bra, og det var absolutt null vind. Noe vi følte var bra, men det skulle vise seg å gjøre det vanskeligere. Vi la første drifte helt inne på grunnene, og allerede i første drift så hugger det til hos Alex. Fisken ruser avgårde i en helt vill fart, og Alex kan bare henge over ripa og håpe på det beste. Når fisken endelig sakker ned litt, så løsner denne… Glosene fløy ut, men vi skjønte at det var noe fart på fisken i dag. Driften gikk videre, og vi spottet flere mindre fisker på grunna som kikket på betene våre, men som ombestemte seg nokså kjapt. Og da går mine tanker om at det kanskje var for bra sikt, og flundrene ble sky. For på kvelden skulle det endelig snu, og fisket satt i gang i takt med en synkende sol. Vi driftet inn mot en grunnere sandbank, og Alex kastet med spinnstanga si. Når Alex kaster nærmest på land, skulle det endelig skje. Jeg tipper at Sandeelen var på ca 4-5 meters djup da en flott kveite på 113 cm klipper til og byr på en heftig fight på veldig grunt vann. Vi drev nesten på land, så vi legger en ny drift litt lenger bort. Alex tar ET kast, og igjen smacker det til på Sandeelen. Nok en utrolig kul kamp på 12 meters djup, og vi landet broderfisken på exakt samme lengde, 113 cm. Solen fortsatte å gå ned, men vi hadde kun noen enkle kontakter til, før vi flyttet oss den siste halvtimen inn i et bakvann. Vi drifter på, og jeg ser en fisk som kommer opp på 9 meter på ekkoloddet. Jeg kunne ikke se fisken, men Alex kastet ut en jigg, og sveivet den opp ganske kjapt fra bunnen, og fikk umddelbart en reaksjon. Fisken bommet jiggen, og Alex trodde den var kroket da han så det og rykket til. Fisken klikker helt når jiggen flyr fort opp, og klipper jiggen umiddelbart når den er på vei ned, og Alex satt et klokkerent mothugg, etterfulgt en morro rusning rett ut. Etter noen minutter landet vi nok en fin flundre på 92 cm. Og med det pakket vi sakene og bega oss hjem etter en hendelsesrik fiskedag.

På fredag var Alex sine kompiser på plass, og de var mildt sagt sugne på å teste kveitefiske etter hva jeg og Alex hadde opplevd. Så kursen ble satt mot samme område med helt upåklagelige Forhold. Dagen skulle splittes mellom flundre og torsk, og det ble ganske raskt uttelling på kveitefronten. For etter kun noen minutters fiske, kroker Felix en større fisk på spinnstanga. Og som førstegangsreisende, var det virkelig full fyr i Båten når spinnrullen hylte fra seg. Etter å ha kriget mot fisken en god stund, kunne Alex sikre en fantastisk førstefisk til Felix på 127 cm! Og ikke lenge etterpå kroker Casper en flott fisk rundt 90 cm på spinnstanga. Selv var jeg nede en tur og hadde en morro dag, og kroket en fin 122cm fisk på abborprylarna! 5-20 grams spø er ikke å anbefale, men det var en helt sjuk fight som jeg sent vil glemme… Når man ser en så stor fisk komme opp til båten og klipper jiggen, så tennes alle plugger. I Alex sin båt fortsatte det med action, men fisken var vanskelig å ha med å gjøre. Når Felix kaster ut, så følger det med en av mange fisk denne dagen, men denne var større. Alex beregnet fisken til å være rundt 140-150 cm. Noe som ville bydd på en helt ekstrem fight inne på 10 meters djup. Dessverre ville ikke fisken ta ordentlig, og den cruiset ned mot bunnen igjen.. Selv hadde jeg en kul opplevelse med abborspøet igjen, der en 90 cm fisk kom opp til båten og fulgte etter seien som ble sveivet opp og tok den. Dessverre ble ikke fisken kroket, men jeg kastet ut den lille sandeelen med abborspøet, lot den synke til bunnen, tok 2 sveiv og SMACK, samme fisk! Men mildt sagt, så er høstfisket stekhett nå, og det er veldig vemodig at sesongen nå er over når fisket er så bra. Men Alex og gutta avsluttet det hele med et fint torskfiske på veien tilbake mot campen, med fine toppfisker rundt 10 kilo. Og det ble siste fiskeøkt for denne sesongen…

Nå er sesongen over, og det er alltid vemodig å ta opp båtene og pakke sammen sakene. Det har vært en veldig fin sesong, med mange utrolige toppfisker og kule opplevelser! Nå holder vi på med de siste båtene, og stenger ned campen for fullt. Jeg og Alex vil gjerne takke alle våre gjester for en utrolig hyggelig sesong. Uten dere ville det ikke vært det samme! Så takk igjen, og vi gleder oss til å dele nye fiskeopplevelser med dere igjen neste år!

Tight Lines// Jørgen & Alexander

T