Eggakanten del 2 – NSA-rekordene slått!
Her kommer en litt forsinket nyhet fra enda en djuphavssatsning forrige uke. Nok en gang valgte vi å gå ut på djupet, og igjen på 800 meters djup. Den herlige gjengen Gabriel, Andreas og Daniel hadde sett nyhetene fra et par uker siden om at vi hadde gjort en satsning på djupet. Det gav mersmak, og nå ville Guidebåtsgjenget teste ut dette fantastisk kule fisket. Tackler ble knytet, betesfisk ble plukket på vegen og været var helt strålende. Strømforholdene var i vår favør, og alle forutsetninger var på vår side. Nå skulle vi bare ta oss ut på djupere vann. Eggakanten kan man også nå fra campen på Vesterålen, så vi skal nå absolutt teste flere turer der neste sesong.
På tacklene kjørte vi samme størrelse på krokene som sist. Slepet var agnet opp med små biter av makrill/sei på 7/0 og 4/0 circelkroker. Noe som er et must på så djupe vann. Men denne gangen hadde vi fikset ihop to senker så vi nå hadde ekstra tyngde for å komme ned. Da vi kom ut var havet flatt og solen stekte. Her var det nødvendig å ta av seg overdelen, for man blir gjennomsvett av å veve opp 800 meter. For å ikke komplisere fisket for mye, fisket vi to av gangen, og Gabriel og Andreas var først ut. Den lange ferden var i gang. Etter en god stund var de enedlig nede, og hadde nok ikke sett for seg at det skulle ta så lang tid å slippe ned. For Andreas smalt det direkt! Nå kunne vi faktisk se hugget, og Andreas vevde til fisken. Veien opp var i gang, og spente var vi. Gabriel kjente også en unormal tyngde, men var usikker på om det var noe. Det er veldig vanskelig å kjenne, så Gabriel sjanset på at det var fisk. Andreas hadde et forsprang, og det nappet mer og mer jo lenger opp han kom. Men ca 20 meter under båten forsvant tyngden og nappingen. 780 meter med innsveiving for ingenting, det var tomt. Utrolig frustrerende. Gabriel vevde for fullt og vi kunne syne tackelet komme opp. Vi kunne ikke se noen fisk, men på øverste krok hang det fast en Akkar (bläckfisk) som slepte ved båtkanten, og ”pulserte” bortover ytan. Utrolig kult, men frustrende at første nedslipp ikke gav noen fisk i båten.
Bare å bite tennene sammen og tackle om. Samme gjeng skulle slippe ned igjen, og denne gangen hadde vi en annen taktikk. Vi skulle holde bunnen minst en halvtime og veve til i blandt for å kjenne etter. Det viste seg å funke klokkerent. For nå var fast fisk for både Gabriel og Andreas, uten tvil. Etter å ha ventet lenge nede på bunnen, var det endelig noe i andre enden. Kampen mot djupet var i gang. Melkesyra i å håndflata var reel, men viktig å holde presset oppe for å ikke miste fisken. Det tok en bra stund før vi endelig kunne se tacklene. Men Gabriel sitt tackel kom først, og vi øynet to fisker på tackelet. To stykken Blåkveite! Overlykkelig, tok Gabriel opp fiskene, og vi kunne anslå at en av fiskene defintivt var større enn Oscar sitt tidligere NSA-rekord på 2,3 kilo. Lite etter fikk Andreas endelig opp sine fisker, og nok en gang en dublè på Blåkveite. I mindre størrelse, men hvilken rolle spiller det? Vi fikk det vi var ute etter, og vi kunne veie Gabriels største Blåkveite på land til 2,66 kilo, hvilket er nytt NSA-rekord!! Stort grattis til Gabriel og Andreas som er de første gjestene hos NSA som har fått dra Blåkveite på spø!
NSA-rekord! 2,66 kilo. 
Nå var det Daniel sin tur til å slippe ned. Jeg fikk også sjansen da armene til Gabriel og Andreas var relativt slitne. På hver vår side av båten slepte vi ned, og strømmen hadde dratt litt i gang. Det begynte å bli vanskelig å holde kontroll, men vi bestemte at Daniel også skulle få sin djuphavsart innen vi stakk derifra. Jeg var nede først og løftet opp tackelet fra bunnen et par ganger og kjente at det ble tyngre direkt. Men etter å ha sett Gabriel og Andreas veve opp tomt, beholdt jeg isen i magen og ventet. Men etter en stund var det unormalt tungt, og jeg fikk følelsene av at den nå satt. Det samme gjaldt Daniel. Vi begynte å veve, men i lugnt tempo går det fint de første 4-500 meterne innen det virkelig gjør vondt. Halveis opp ble det plutselig lettere på mitt spø, og det stoppet litt opp i hodet mitt. Nå hadde jeg mistet fisken på vei opp, tenkte jeg. Men jeg fortsatte og fikk opp tackelet. Nede henger det en blåkveite på 2,2 kilo. Antakelig hadde jeg en dublè, der en av fiskene slepte på veien opp. Men fornøyd var jeg, emd ny pers på 2,2 kilo!. Nå fulgte vi med på Daniel som kjempet hardt. Han var ikke langt etter, og vi kunne øyne det som skulle vise seg å være nok en Isgalt som hadde svalgt 4/0 kroken egnet med makrell! Helt utslitt kunne Daniel lødte inn sin Isgalt. Den var i samme kaliber som forrige Isgalt, men vi veide den fortsatt når vi kom til land. Nok en NSA-rekord på Isgalt, 1,26 kilo!
Det var nok en vellykket tur på Eggakanten. Gabriel, Andreas og Daniel gjorde sin første norgeresa, og ville fortsatt teste ut dette spesielle fisket. Det byr såklart på utfordringer og bra forutsetninger, men det er så ufattelig spennende å slippe ned på disse dypene. Eggakanten kan nås fra blant annet Vesterålen som har et megastort potensial på djupet, og det er noe man virkelig ser fram i mot. Det behøves dock store ruller med bra linekapasitet, og tynn flätlina (0,22-0,28) som skjærer godt gjennom vannet. Lysslange er bra å ha på sine tackler for å lokke til seg fisk nede i mørket, og ikke minst sirkelkroker i ulike størrelser. Spøet skal også kunne håndtere tyngden på senket. Mulighetene for helt nye arter finnes der, så det er bare å komme seg ut på Eggakanten om man har sjansen. Det er virkelig helt unikt, og byr på endeløse kamper og uforglemmelige fangster om man lykkes!
Tight Lines // Jørgen
