Utrolig torskrace i Risøysundet!
Nok en uke er over i Risøysundet, og det har virkelig vist seg fra sin beste side. Det har kun vært t båter på havet denne uka, men fisk har det blitt. Været var tøft til å begynne med, og fisket foregikk relativt nære campen de første dagene. Men på Søndag skulle vi endelig komme oss en bit lenger ut, og DER sto det jammen meg fisk.
Et gjeng fra Stockholm ankom campen torsdags kveld, og hadde en bedriftsreise opp hit til sammen i Guidebåten. De fleste hadde aldri ptøvd havfiske i Norge før, så dette skulle bli riktig kul å få vise dem. Da været var litt tøffere på fredag, bestemte vi oss for å bedrive fisket nære campen etter flundre og torsk. Vi gjorde flere fine drifter etter flundran denne dagen, men dom virkade ganske så vanskelige å få. Flere kontakter og stigere, men dessverre ingen fast fisk i Guidebåten. Men Jakob og co fra Danmark skulle legge en drift en liten bit lengre ut fra oss, der det skulle sope i en riktig bra fisk på 75 meters djup. Laurits på 10 år skulle få sin livs fight med en hälleflundre på 140 cm, noe som er riktig imponerende. Den fikk svømme pent ned igjen, og Laurits har nok en minne for resten av sitt liv. Karene i Guidebåten var etter en stund sugne på litt spøbøy, så vi krøp oss litt lenger ut mot åpent hav. Det var støkigt der ute, men en fin topp midt i fjorden gjorde susen. Jeg så noen ensomme eko på bunnen, så vi prøvde. Da pilkene nærmet seg botten, reiste det seg et stim opp fra bunnen og vi kunne begynne med torskfiske. Det var ingen giganter, men morro for svenskene som aldri hadde fisket i havet før.
Dag 2 planerte vi ihop med danskene at vi skulle teste et område østerut etter flundre. Været var nå fint, men dyningene var fortsatt der. Det startet ganske trøgt, selvom danskene kunne melde inn på radioen om en fin matflundre på 1 m til Anton på 10. Vi skulle nå ha det litt vanskeligere, og det var ganske surt når vi brente en kjempefin flundre under siste driften i et område. Det gav nok blod på tann, og selvom de fleste i Guidebåten var litt trøtte på nøtande, så bet de tenna sammen og fortsatte. Dags for nytt område, og i første driften smalt det på Benn sitt spø. Endelig var det en flundre. Benns første flundre var ingen gigant, men smilet bredte seg godt likevel. 77 cm, som må tilbake igjen. De var her i hvert fall, og Johan fikk en flundre kun et par minutt senere i mindre kaliber. Markus fisket med hel sei, og vi drev over en riktig brant da det skulle sprute ut line fra hans frikoblede rulle. Hva var det her da? Det var ingen typisk flundre rusning, så Markus vevde inn sirkelkroken og lyftet. Det var tungt og ristet noe forferdelig. Etter et tag, kunne jeg øyne en kjempetorsk som kommer opp. 13 kilo! Markus var nok litt besviken for at det ike var noe flundre, men han syntes det var riktig kul fordi om. Vi avslutta flundrefisket der etter å ha kjempet på rett så lenge. På veien hjem skulle vi forsøke å bare få noen fisk, men på en topp på rundt 130 meter skulle det stå tusenvis av sei, og det var fin medelsize på dom med. Her fikk armene svi for Stockholmerne, og speedjiggingen var i gang. Et heftig seirace på fisk rundt 4-10 kilo. Intensivt seifiske i 2 timer kan ”slå” ut hvem som heslt, så etter 2 timers fiske var nok gjestene slitne og ville inn for dagen. Det var dock en rett så fin avslutningen på en eller ganske trøg dag.
Siste dagen skulle været endelig tillate oss å komme oss ut på åpent hav. Selvom dyningene lå igjen, var det ingen problem å komme seg ut. Da vi kom frem til fiskeplassen var det helt stappfullt med betesfisk. Og i vanlig stil, så står stortorsken under. Vi fikk en del torsk opp til 8 kilo til å starte med, men det var når vi drev ut mot det flatere partiet på 70-80 meter at det virkelig begynte å hende ting. Større sei dukket opp, og ekkolodet var fullt fra botten til ytan. Ingen gigantseier, men type 5-10 kilo. Det var utrolig vanskelig å komme ned til botten i det hele tatt, men da man kom seg ned, smalt det ganske med en gang… Det var helt klart mye torsk under de større seiene, og det var kun fisk i 10 kilosklassen. Dette var ufattelig morro for stockholmerne som gjorde sin første norgeresa.
Markus fikk igjen enda en torsk i 12-13 kilosklassen, og det samme gjorde ytterligere i båten. Det kom på løpende bånd. Da de var nøjde med matfisket, så måtte vi til slutt begynne å slippe tilbake igjen de store torskene. Dette går utmerket om man låter fisken boble straks innan fisken kommer opp til ytan. Gjestene var slitne etter 4 timers intensivt torsk og seifiske, og vi begynte å mete etter flundre i stedet for å avslutte dagen. Johan slepte på en stor betesfisk som ikke lenge etter ble innhalert av dagens største torsk på 15 kilo! Det er helt klart godt om stor torsk og sei her i Risøysundet, og dette er noe av det galeste fisket jeg har vært med om. Ingen torsk over 20, men mengdene torsk over 10 kilo var helt verdensklasse.
Vi avlsuttet dagen der, og 3 dagers fiske var over for den herlige gjengen fra Stockholm. Det har vært underbart! Men vår mekaniker Mats har vært innom campen, og vi pratet om å ta en tur på eggakanten søndags kveld. Vinden hadde lagt seg, og vi bar oss ut mot eggakanten på kvelden. På 400 meters djup skulle jeg og Mats fiske på , og det tok ikke mange minuttene innen det var fast fisk for Mats. Etter et vevande, begynte linan å peke ut mot horisonten og en gigantisk Uer flyter opp 10 meter fra båten! Mats trodde ikke dne var så ufattelig stor til å begynne med, men da vi veide den inne på land, veide vi den til 7,4 kilo! Fisket denne kvelden på Eggakanten var noe tregere enn da var for Mikael Åkesson og genget uken innen, men vi fikk da enda en Uer på 5,3 kilo samt noen fine långer og lubb.
Været den kommende uken ser utrolig lovende ut, og får vi sjansen, bærer det ut mot eggakanten nok en gang for å teste enda djupere enn 40 meter. Der kan virkelig hva som helst dukke opp. Det skal bli spennende å se hva de kommende dagene har å tilby.
Tight lines // Jørgen
