Kveitefiske på grunt vann – Lofoten
På mandag var det jo 17. Mai, Norges grunnlovsdag. De fleste var vel i båtkortesje, spiste is og nøyt et glass champagne. Men på mandag feiret jeg 17. Mai på en litt annerledes måte. Jeg hadde nemlig besøk av Andreas og Klara fra Danmark, som har bosatt seg på Senja. Andreas jobber for det danske fiskemagasinet ”Sportsfiskeren”, og vi skulle i dag fiske, og ta bilder til en kommende artikkel. Det var helt strålende vær på grunnlovsdagen, og dagens mål var Kveite, torsk og sei.
Vi bega oss på torskefiske til å starte med. Det drøyde ikke lenge før vi hadde funnet det vi var på utkikk etter. De frittliggende toppene utenfor Nappstraumen holder rikt med agnfisk, og under jager som oftest torsken. På en 13 meter høy topp sto småseien tett, og man så klart at under seien, var det noen større ekko. Vi drev av kanten på toppen, og Klara skulle sleppe ned pilken for første gang. Hun rekker ikke å komme ned til bunnen innen det sier stopp! Stanga står i en solid bøy, og latteren kryper sakte frem hos alle i båten. Dette var tungt, og Klara kjempet på for å få opp fisken fra 30 meters dyp. Etter en bra kamp, kan vi løfte inn Klaras største fisk noensinne! Dagens mål for begge to var å få en fisk over 10 kilo, og man kan vel si at det startet bra… Klaras torsk veide vi til 13 kilo innen vi slapp den tilbake! Vi drev videre utover mot det flatere partiet, og det virket ikke å stoppe med fisk. Man kunne enkelt se større sei på loddet, men de ville ikke ta. Heldigvis dro både Andreas og Klara flere fine torsk i 5-8 kilosklassen rett etterpå.
Nå sa vi oss fornøyde med torskefisket, og fisket opp småsei til kveiteagn. Utenfor selve Nappstraumen finnes det uendelige muligheter for et variert fiske. Deriblant en haug av viker, flak og renner etter kveita. Vi valgte i dag å fiske en veldig grunn vik etter kveita, og det viste seg å være helt rett. Kun 5 minutt fra torskeplassen, lå en veldig fin og stor vik. Her kan man fiske helt fra 5 meters dyp, ned til 30 meter. Vi la oss midt i viken på 10 meters dyp. Her gikk vi gjennom litt teknikker og gjorde klart agnene og jiggene. I slike viker er det som regel dårlig med strøm, så man er gjerne avhengig av å bruke motoren eller vinden til hjelp. Det var helt vindstille, så vi fikk kjøre bunntrolling ut av viken. Andreas valgte å kjøre jigg, noe som viste seg å skulle være rett valg!
Vi rakk ikke mere enn å drifte ut på 11-meterskurven innen noe var bortpå jiggen til Andreas. Andreas var tålmodig, og ventet til han kjente tyngde innen han satt et solid mothugg. Og der satt den! Etter mothugget, kom det straks et vilt utras som gikk rett ut fra båten, inn under båten og foran båten. På det veldig grunne vannet har kveita få steder å gå annet enn rett ut. Dette gav en vanvittig kul fight! Etter flere runder i flere retninger, roet fisken seg ned, og vi kan lande den pent og forsiktig. Etter kun 5 minutts fiske kunne Andreas lande sin største kveite, som vi målte til 103 cm! Etter noen kjappe bilder, satt vi den pent tilbake i vannet igjen. Vi fortsatte å kjøre sakte ut viken, og jeg kroket ganske kjapt en fisk på spinnfiske. Denne var rett under minstemålet, men fortsatt veldig artig på lett utstyr. Når vi kom ut på 18-19 meter smalt det til enda en fisk hos Andreas på jiggen, og denne var også rett under minstemålet. Men rett art! Vi la nok en drift, og det hugg til med en gang. Dessverre ble det ikke fast fisk for Andreas. Men det drøyde ikke lenge før stanga igjen sto i bøy. Nok en fisk i mindre kaliber som fikk friheten kjapt tilbake.
Dagen kom mot slutten. Andreas og Klara hadde en lang kjøretur foran seg, så vi bestemte oss for å kjøre nærmere campen for å fiske i nærområdet. Da vi stoppet i strømmen, så kom det en flokk med niser svømmende mot oss! Et veldig hyggelig selskap man ofte kan få her ute. Strømmen var relativt død, og vi ventet egentlig bare på at fallet skulle starte. Selvom strømmen var svak, kom det en kjempefin stiger opp fra bunnen. Dessverre ville den ikke ta noen av agnene våre. Etter hvert som strømmen snudde, byttet vi kant til der strømmen pushet mest. Umiddelbart får Andreas en liten kveite under minstemål. Det kjennes ut som en bra periode, men tiden er knapp. Senere i driften kommer det en MEGA-stiger som følger agnet mitt opp og ned i et minutt. Dessverre fikk vi den ikke til å ta, men det er godt å vite at det finnes fisk i nærområdet enda… Det ble med det siste driftet, og vi reiste inn til land igjen, veldig fornøyde.
Det ble en utrolig herlig dag med veldig hyggelige folk! Været var på topp og fisket var veldig bra. Tusen takk for turen Andreas og Klara! Håper vi sees igjen. En alternativ 17. Mai-feiring for meg, men det kunne vel nesten ikke blitt bedre. Neste uke får vi en del folk på campen på Å, og det gledes til. Det begynner å nærme seg storkveite-sesong nede på Å, så dette blir veldig spennende! Stay tuned!
Tight Lines // Jørgen Zwilgmeyer
