Kveitehugg i overflaten og torskebonanza i Lofoten!
Endelig har det vært litt folk på campen, og været har virkelig vært på vår side. Forrige Lørdag hadde vi besøk av Magnus som hadde booket inn en 8-timers guiding her i Napp, og de siste 4 dagene har jeg hatt besøk av min far og hans kompiser sørfra. Fisket har vært helt magisk de siste dagene, og været like så.
Forrige lørdag var som sagt Magnus på campen for en 8-timers tur etter kveite i Nappstraumen. Vi dro ut ved lunsj og fisket utover kvelden. Dagen startet seigt, og kun noen få kontakter var det hele etter 6-7 timers fiske i nærområdet. Vinden trykte bra til fra nordvest, så det var vanskelig å kjøre ut på nordsiden. Men når vannet begynte å snu, hugg det til med flere kontakter med fin fisk på bare få minutter. Dessverre ble det ingen fast fisk – enda. Vi kjørte tvers over sundet, og la oss på 15 meters dyp. Det virket nokså stille strømmessig, men så dro det på. Vi driver over en liten tunge som lager et fint bakvann, og da smeller det til for Magnus på jiggen! På det grunne vannet, setter kveita avgårde inn under båten, og det hele blir sinnskyt artig fight! Etter 3 turer ned i dypet, får vi sikret fisken og målt den til 119 cm! Nytt personbeste på Magnus. Vi legger en drift til over samme flekk, og der smeller det jammen meg igjen! Enda en fisk i samme kaliber, men kun 4 cm mindre enn første fisken. Det viste seg å bli en fantastisk dag likevel! Det sure derimot, var at da jeg skulle føre over bildene til PC-en, var kortet i stykker, og bildene er dessverre borte… Men Magnus lever nok god med de minnene uansett! Takk for en trivelig tur Magnus!
På Torsdag ankom pappa og hans kompiser på Leknes lufthavn, der jeg plukket dem opp, og tok de med til campen. Selvom de var trøtte og slitne, kjørte vi ut en kjapp tur i Nappstraumen etter kveita. Det ble en kort tur bare, men Leif Magne var første til å kjenne på kreftene til de sterke fiskene. Dessverre mistet vi fisken midt i et fantastisk utras. Vi hadde flere kontakter og stigninger på den lille kveldsturen, men det ble ikke noe fast fisk dessverre denne gang.
På fredag hadde vinden lagt seg bra mye, og vi kjørte nordover for å fiske etter torsk på de ytterste toppene her ute. Vi startet letingen, og det tok noen forsøk før vi fant den rette stimen. På en 15 meters grunntopp sto småseien trykt opp, og man kunne se større ekkoer under seien der nede. Så vi la oss på toppen, og drev ned. Det var nesten så man ikke kom ned til bunnen, før det smalt til i alle stengene samtidig. Her var det torsk! Og i store mengder! Nå dro gutta opp torsk etter torsk, og den ene større enn den andre. Her var det mye fin matfisk på 5-10 kilo. Etter et par timer, døde strømmen, og så gjorde fisket. Vi kjørte videre og lette på. Etter å ha lett på flere topper i området fant vi enda en topp som holdt bra med småsei. Og igjen sto det grov torsk under de. Her virket gjennomsnittsstørrelsen hakket grovere, og vi halt opp fisk etter fisk. Med lange og trøtt armer, ga vi oss etter en god økt, og dro i land og spiste fersk torsk i rorbua.
Dagen etter bestemte vi oss for å dele dagen i to; torsk på morgenen, og kveite på kvelden. Vi dro ut etter en god frokost for lete opp torsken igjen. Og vi fant de igjen ganske så raskt. Selv denne dagen var det like mye action, og det ble mye fisk mellom 5-10 kilo, men en kjempeflott toppfisk for Thorgeir på 14 kilo! I området var det også en god del storsei som jagde i frivannet, så vi fikk noen av disse også opp til 9-10 kilo. Vi gav oss etter noen timer, da været var ganske så surt, og vi var fornøyde med torskefisket for denne gang. Det bar inn på land for å spise litt mat, for så å dra ut igjen i 6-tida for å time kveitefisket i strømmen med stigende tidevann. Vi hadde tatt vare på noen småsei, og kjørte bare noen minutter ut, og la første driften. Allerede da hadde jeg kontakt med første fisken, men dessverre spytta den ut seien før jeg rakk å sveive inn sirkelkroken. Driften fortsatte uten noe særlig action. Men så. Vi driftet på samme strekket igjen. Kun et par minutt inn i driften ser jeg sidesynet at Sverre rykker til flere ganger i stanga. ”Jeg er i bunnen” sier han. Jeg ser på stanga at det begynner å bevege seg, og roper til at ”det der er ikke bunnen”. Sverre hadde nemlig kroket sin aller første kveite. Vi var nok ikke helt overbeviste om at dette var en kveite med en gang, da det aldri kom noe utras og det hele kjentes bare tungt. Men nede i mørket syner jeg faktisk kveita, og får landet den med en gang. Sverres aller første kveite! Gliset gikk fra øre til øre, og jubelen i båten var løs. 100 cm målte vi Sverre sin kveite til. Det skjedde lite etter dette, men vel fornøyde kjørte vi inn til land og feiret.
Søndag var siste fiskedag, og vi sto opp ekstra tidlig denne dagen for å utnytte den best mulig. Været var helt nydelig. Fiskedagen startet med å lete etter storseien, men den var ikke like fulltallig som uka før. Vi fikk noen enkle sei da og da, men ikke de mengdene som var tidligere. Men de kommer tilbake. Heldgivs sto det det tett med torsk under de mindre seiene igjen, og her var non-stop action på torsken. Så fort man kom ned på bunnen, smalt det til med fine torsker i størrelsen 5-10 kilo! Nå sto kveita for tur, og vannet var på vei ned. En veldig fin periode på tidevannet på spesielle plasser. Vi plukka opp noen småsei til agn, og la oss på aller første driften. Det var fin strøm i området, og vi drev i ca 1,5 knop. Leif Magne hadde taklet opp med en hel sei, og helt siden han kroket en kveite første dagen, og mistet den, sto det kun kveite i hodet på han. Vi drev opp kanten på en 25-meterstopp, og da smalt det til! Leif Magne hadde fast fisk, og de bare hylte fra snella! Fisken gikk ned flere ganger, og gav seg ikke lett. Men etter å ha kjempet hardt mot kveita, kunne jeg sikre Leif Magnes aller første kveite på 118 cm! Jubelen var nok en gang løs…
Vi la flere drifter i samme område, og hadde et par kontakter til. Jeg fikk heldigvis lurt en liten 70 cm kveite helt på slutten, og når vi skulle sveive opp for å bytte plass, fulgte det en kveite med helt opp til båten etter Leif Magne sin sei. Det var ikke en kjempefisk, men rundt 70-80 cm. Det er alltid kult å se de jage uansett! Og det skulle vi nemlig få se igjen. For når vi kommer på dagens siste fiskeplass, drøyer det ikke mer enn 5 minutter innen Sverre står med stangbøy! Dette var garantert kveite. Fisken ruste ut, og jeg gjorde klar kveitekroken og sveivde opp. Det var ca 50 meter dypt, så det tok litt tid før vi øynet fisken. Endelig ser vi den, og det er en fin kveite som er i andre enden av snøret. Men da jeg kikker bort mot kveita, øyner jeg enda en kveite under den! Den andre kveita var noe større, og den svømte enda nærmere overflaten. Jeg reagerer med å kaste ut jiggen, og jigge med snøret i hånda. Fisken var interessert med en gang og gled bort mot jiggen, og glefset til over hele jiggen! Jeg rykker til, og fisken smeller til med halen i overflaten og setter fart ned mot bunnen! Latteren brøt ut i båten, og kveita ruste i full fart. For en vanvittig opplevelse å få se den ta helt overflaten. Så gir jeg stanga over til pappa, og hjelper Sverre med sin fisk som står og stanger rett under båten. Vi måler den til 83 cm samtidig som pappa holder i mot med den andre fisken. Pappa får pumpet fisken opp til overflaten, og vi lander den straks etter! Den fisken var ingen ordentlig gigant, men en 107 cm fisk som tar i overflaten takker man aldri nei til! Etter denne ville opplevelsen, takket vi for oss, og vendte snuta hjemover etter tre fantastisk fine fiskedager…
For øyeblikket er det lite fiske på agendaen, men noen turer blir det nok. Selv har jeg fisket en del Sjøørret rett utenfor campen her de dagene det har vært lite å gjøre, med bra resultat! Jeg har fått flere fisker på rundt 1,5 kilo. Nå ser det også lysere ut med vaksineringen, og hele smittesituasjonen. Så får vi bare krysse fingrene for at ting bedrer seg, og at vi kan åpne opp campene våre for fullt i løpet av de neste ukene! Ta gjerne kontakt om du er interessert i en guidet dagstur hos oss i Lofoten også! Mange fine dager i vente her nå…
Tight Lines // Jørgen Zwilgmeyer
